PERSEREN - Historien om den vakre lanhårete katten.

Perseren er en langhåret katterase som stammer både fra slanke, asiatiske langhårskatter og satte, europeiske korthårskatter. Rasen karakteriseres av sin lange pels og korte nese. Perserkatter en ganske rolige og de trives best som innekatter. Perser er en av verdens eldste katteraser. Siden 1600-tallet har man importert laghårete katter fra Iran til Europa. Disse kattene ble veldig populære blant mennesker og har gjennom århundre utviklet seg til dagens perserkatt. Dette er en av de mest populære rasene og en av de mest utbredte.

Som et resultat av selektive avling, finnes den persiske katten i mange ulike pelsfarger i tillegg til en kortere nese. . Arvelig polycystisk nyresykdom er svært utbredt i rasen og rammer nesten halvparten av populasjonen i enkelte land (OBS! ikke i Norge da vi i vårt FIFe forbund NRR er pålagt å avle kun på PKD dna frie katter, det er og mer og mer vanlig i de aller fleste land å kun avle på PKD dna testet frie katter, heldigvis. Red)

Den første dokumenterte forfaderen til perseren, ble importert fra Khorasan, Persia til Italia i 1620 av Pietro della Valle, og fra Angora (nå) Ankara, Tyrkia til Frankrike av Nicholas-Claude Fabri de Peiresc på omkring samme tid. De Khorosanske kattene var grå, mens de fra Angola var hvite. Fra Frankrike nådde de raskt Storbritannia. Langhårete katter ble også importert til Europa fra Afghanistan, Burma Kina og Russland. Avling mellom de ulike rasene var vanlig, særlig mellom Angoraer and Persere. Nylig genforskning indikerer at nåtidens persere er nærmere beslektet med katter fra Vest-Europa enn Persia. Forskeren uttalte “Selv om den tidlige persiske katten kan ha oppstått i det gamle Persia, har den moderne persiske katten mistet sin fylogeografiske signatur"

Kilde: Wikipedia

Den blå perseren........artikkelen er fra 2001 - skrevet av Lisbeth Falling

Blå perser baby på ca 2 uker.

Den blå fargevarianten ser ut til å ha vært bærende i utviklingen av perserkatter gjennom tidene. Denne fargevarianten ble fort oppdaget og raskt foredlet av de første pionerene i England. Idealet var en så lys pelsfarge som mulig. Typemessig lå alltid den blå et hestehode foran de andre fargevariantene som etterhvert også kom på banen. Når typen skulle forbedres tydde man gjerne til en solid blå.

Arvid Enghs oppdrett
Nettopp den blå varianten lå Arvid Enghs hjerte meget nært, og som kanskje ikke alle vet, drev han selv oppdrett med perserkatter, særlig blå, dette i tillegg til å være perserdommer. Han fikk godkjent sitt stamnavn, Valiant, i 1975. Mange vakre perserkatter så dagens lys hos Arvid, og han har vunnet kullklasse med rent, blått perserkull. Arvid eide bl.a. Ursus Natalie, en vakker blåcreme fra Inger Rui Granaas. Denne katten ble nr 4 til Årets katt i 1979, bare ett år gammel. Kattene fra Arvids oppdrett var spesielt kjent for sin lyse pelsfarge.

Verdens eldste rasekattklubb
Som sagt, den blå perseren har alltid hatt sine trofaste tilhengere, og i England finnes fortsatt en levende katteklubb som har som hovedformål å arbeide med og for den blå fargevarianten. Levende? Ja, folkens det er trolig verdens eldste rasekattklubb - den ble stiftet i 1901 - "the Blue Persian Cat Society". http://cat-o-pedia.org/blue-persian-cat-society.html

Denne klubben var den første katteklubb for langhårskatter og regnes som grunnlegger av the Governing Council of the Cat Fancy (GCCF) i 1910. På grunn av sin status er klubben priviligert med en sikker plass i GCCFs styre.

Grunnlegger av the Blue Persian Cat Society var legendariske Miss Frances Simpson. Hun var sterkt knyttet til klubben resten av sitt liv, og ble aldri medlem i andre katteklubber. Mange andre kjente og velrenommerte perseroppdrettere har gjennom årene vært medlem av klubben, og spesielt kan nevnes Grace Pond som bør være godt kjent som forfatter av en mengde kattebøker.

Blå persere kjent i renessansens Italia
Ifølge the Blue Persian Cat Society, er den blå perseren en av de eldste, godkjente katteraser. Dens opprinnelse kan spores tilbake til oldtiden og antakelig har den vært å finne i det som i gamle dager ble kalt for Persia - det landet vi i dag kaller Iran. Blå persere er avbildet i flere hundre år gamle malerier, og var kjent i renessansens Italia. Den har vært katteelskeres venn i mange, mange generasjoner.

Det er ikke helt klart om de første blå ble stilt ut av søstrene Gresham i 1870 årene, eller senere av Miss Frances Simpson i 1880 årene. Likevel de første egne utstillingsklassene for blå ble etablert i 1889 på utstillingen i Crystal Palace. De følgende år ble klassen delt for hunner og hanner.

Blå perser prototypen på perser
Gjennom mange tiår var blå prototypen på perserstandarden og ble brukt i oppdretterprogram for å gjenvinne eller forbedre typen og kvaliteten på andre fargevarianter.

Perseren skal være et stort, solid dyr med kraftig benbygning og tykke, korte ben - sterke skuldre med bredt hode. Hodets utseende skal være rundt med en flat profil. Ørene skal sitte lavt og nært til hodet for å understreke hodets runde fasong. Nesen skal være kort og bred. Øynene skal være store, runde og uttrykksfulle. Kroppen skal være cobby eller firkantet i form med en kort hale.

Øyenfargen på solid blå skal være dyp orange eller kopperfargede. Når det gjelder pelsfargen kan den variere i nyanser fra en middels til lys sølvaktig blå - den skal ikke være for mørk eller grå i tonen.

Rene stamtavler
The Blue Persian Cat Society anbefaler fortrinnsvis parring med creme, blåcreme og hvitt. Det finnes fortsatt oppdrettere i England som holder seg til kun disse fargene. Så er man opptatt av rene stamtavler kan man kanskje fortsatt finne noen der. Det er kanskje ikke så mange som kjøper perserkatter fra England lenger, men for noen få tiår tilbake var det nettopp derfra de fineste kattene kom - også til Norge.

Morninglory Blue Phantom forsvant i Göteborg
Da jeg tok kontakt med the Blue Persian Cat Society, viste det seg at sekretæren Gail Miller selv hadde solgt katt til Norge i 1977. Og det var litt av en historie:

Det var Inger Rui Granaas fra Oslo som bestilte seg en flott blå hannkatt, Morninglory Blue Phantom. Han var født 17. april 1977. Katten skulle stilles ut for første gang i oktober samme år i Göteborg. Inger Rui Granaas var sikkert meget spent, og Phantom gjorde det meget bra. Den gang varte utstillingene over to dager, og det var ganske vanlig at kattene var i buret sitt natta over med nattevakter som passet på. Da Inger kom på utstillingen dagen etter var katten søkk borte!

Fra Gail Miller har jeg fått tilsendt et avisutklipp fra VG som hadde et stort oppslag om saken med overskriften "Gigantisk kattejakt - da norsk rasekatt forsvant i Göteborg" - flankert av et stort bilde av Eiwor Andersson med "Fantomet" på armen. Katten ble nemlig gjenfunnet 8 dager ettter utstillingen! Katten var like hel, og ikke en gang sulten.

Det hører med til historien at Inger Rui Granaas reiste ned ens ærend for å hjelpe til å lete etter katten, men måtte reise tomhendt og forvilet tilbake.

I VG artikkelen står det at seks telefonlinjer var åpne døgnet rundt. De gikk varme fordi folk ringte og fortalte om at katter som så ut som Fantomet var sett flere steder i byen. Nervene sto på høykant, fordi det dagen etter katteutstillingen skulle være en antikkmesse som ble voktet av store hunder. Det ble utlovet dusør for den verdifulle rasekatten som hadde kostet eieren kr. 7.000,-.

Til tross for perserkatters noe lurvete rykte hva intelligens angår, hadde Fantomet klart seg utmerket i frihet i Göteborgs pulserende gateliv. Etter å ha blitt fanget inn bodde Fantomet hos Eiwor Andersson til eieren igjen lettet kunne hente ham tilbake til Norge.

Gail Miller med Morninglory oppdrettet er fortsatt aktiv med sine blå persere, og kan skilte med bl.a. ti generasjoner rent blått i stamtavlene. Det er vel ikke så verst?

Takk til Lisbeth Falling for at vi fikk bruke hennes artikkel fra 2001.